HiVe-studenter tilbake fra Tanzania: En erfaring vi ikke ville vært foruten

- Vi hadde 6 ukers fødselspraksis og det var passelig lengde på praksisopphold, forteller de to.

- På forhånd hadde vi hver for oss skrevet en oppgave om Tanzania og helsesituasjonen der. Vi satte oss spesielt godt inn i hvordan det sto til med mødre- og barnedødeligheten i landet.

 - Og hva møtte dere?

- Tanzania er et fattig land. Over halvparten av befolkningen lever for mindre enn en dollar dagen, og landet er svært lite utviklet. Livet ute i landsbyene var slik vi hadde forestilt oss det.

- Vi var mentalt forberedt på å møte mye fattigdom og barne- og mødredødelighet. Sjansen for å dø i Tanzania av svangerskap/fødselsrelaterte komplikasjoner er 135 ganger så stor som i Norge. Men dette var ikke noe vi så spesielt mye til.

- I praksis møtte vi generelt dårlige hygieniske forhold. Vi så også at mye av helsepersonellet hadde en svært lite empatisk måte å jobbe på. Men på tross av fattigdom og få ressurser viste befolkningen en veldig livsglede og evne til å glede seg over det lille de hadde.

 - Helt konkret: Hva gjorde dere?

- Vi hadde praksis på to fødestuer og på fødeavdelingen på et regionalsykehus. Praksisen gikk i hovedsak ut på å være fødselshjelper, men vi fikk også muligheten til å bidra på familiplanleggingsklinikker, HIV-klinikker og i arbeidet med barn.  Vårt arbeid var også en del av et regionalt prosjekt for å nå tusenårsmål nr 4 og 5.

- Kan dere si noe om hvilket læringsutbytte dere som norske studenter hadde av et slikt opphold?

- Vi lærte hvordan det er å være fødselshjelper med få eller ingen tekniske hjelpemidler og hvordan fødsel foregår i et fattig land. Vi fikk se hvordan forhold til liv og død er kulturbetinget,  og vi fikk et nytt syn på norsk helsevesen og norsk fødselsomsorg.

På spørsmål om de anbefaler et slikt opphold for sine medstudenter, svarer deet absolutt ja.  

- Det var en veldig fin erfaring som vi ikke ville vært foruten. Og oppholdet i Tanzania har utviklet oss både personlig og faglig.