EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer

Sist oppdatert 20.08.2011 av Thomas Slagsvold

Det europeiske forskningsområdet (ERA) har en rekke programmer og forskningssamarbeid. ERA ble i 2000 lansert som en visjon om et kunnskapsledende Europa i 2010. I dag er ERA en realitet, og visjonen er justert og konkretisert gjennom den nye satsingen Horizone 2020 fra 2014. Innen 2020 skal forskere, kunnskap og teknologi kunne bevege seg fritt i et åpent samarbeidende Europa.

EU-programmer 2007-2013

EUs 7. rammeprogram er verdens største forskningssamarbeid, og Norge deltar på lik linje med EU-landene. FP7 deler ut en milliard kroner til forskning og teknologiutvikling hver uke. I tillegg har EU kommisjonen Struktur fond og en hel rekke sektorprogrammer som skal styrke regional innovasjon og internasjonalt samarbeid som skal posisjonene Europa som et verdensledende forskningsområde.

Gjennom EØS-avtalen har norske aktører anledning til å delta i et 20-talls EU-programmer hvor man kan få hel- eller delfinansiering av forsknings-, innovasjons- og utvekslingsprosjekter og nettverkssamarbeid mellom landene. EU-programmene dekker områder som forskning og utvikling, utdanning, kultur, det sosiale området, energi, IKT, sivilt beredskap, innovasjon osv. Programmene henvender seg derfor til alt fra enkelt bedrifter, næringsklynger og forskningsmiljøer til offentlig sektor og utdanningsinstitusjoner for både barnehage, skole, yrkesfag og høyere utdannelse.

På EU forskning Vestfold sine hjemmesider vil det gies en kort innføring og oversikt over sentrale programmer for aktører i Vestfold, men det anbefales å følge de linker det henvises til i teksten for ytterligere informasjon.

Oversikt over EU kommisjonens programstruktur

Figur 1 viser hvordan EU kommisjonen har organisert sine programmer i 2 store områder;struktur fond (interreg) som skal fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid og sektor programmene som gjennom tett internasjonalt samarbeid mellom næringliv, forskningsmiljøer og det offentlige skal løse globale utfordringer og øke innovasjonsevnen og verdiskapingen innen sentrale sektorer i Europa. Det største er EUs 7. rammeprogram med tilhørende randsoneaktiviteter (se figur 2 og 3).

Figuren under viser en oversikt over alle sektorprogrammene (grå), samt de mest sentrale aktivitetene som hører innunder Interreg (brun). De fleste sektorprogrammene er delt inn i flere aktiviteter, og figuren viser hvordan to av de mest sentrale for Vestfolds kompetansemiljøer og næringsliv er organisert; Livslang læring programmet (LLL, grønn), CIP (blå) og det største, EUs 7. RP (rød). EUs 7. RP er ytterlige inndelt i flere aktiviteter og randsoneaktiviteter enn de som nevnes i figuren (se Figur 2).

De fleste av sektorprogrammene er rettet mot flere målgrupper og dermed ulike deler av den såkalte verdikjeden; fra utdanning og forskning i akademia, til mer anvendt og næringsrettet forskning i forskningsinstitusjoner (UoH- og instituttsektoren), til forskning og innovasjon for og i industrien. Mens EUs 7. RP har et bredt nedslagsfelt, har enkelte av de andre sektorprogrammene hovedfokus på spesifikke aktører som for eksempel utdanningsinstitusjoner og offentlig sektor for LLL og industrien for CIP. Pilen i figuren indikerer hvor de ulike programmene har sitt hovedfokus med hensyn til målgruppe og hvem som kan søke om midler. De fleste programmene krever eller oppfordrer allikevel til deltagelse på tvers mellom utdannings- og forskningsmiljø, offentlig sektor og ikke minst næringsliv.

Oslokontorets Europakontor har laget en fin oversikt og kort omtale over hvilken programmer norske mijøer kan delta i. Oversikten finner du her, og omtalen her. I tillegg anbefales det å gå til Forskningsrådets Europakontor for mer informasjon om relevante programmer og aktiviteter. Når det gjelder Struktur fond og Norges involvering girInterreg.no sine nettsider god informasjon og nyttige linker.

EU 7. rammeprograms finansieringsstruktur

EUs 7. RP er EU kommisjonens største satsing på forskning og innovasjon (se Figur 2). I tillegg til de 4 delprogrammene Cooperation (rød), People (blå), Ideas (orange) og Capacities (fiolett), finnes det flere randsoneaktiviteter som ofte benevnes som en del av rammeprogrammet. De fleste og de viktigste for Vestfold er vist i figuren (grå).

De ulike programmene fokuserer på forskjellige aktører med bakgrunn i programmenes målsetting. Mens for eksempel Ideas i hovedsak støtter grunnforskning og ‘’state of the art’’ teknologiutvikling i UoH- og instituttsektor, er Eurostars og Research for SMEs programmene spesielt målrettet mot prosjekter i næringslivet. Det klart største programmet, Cooperation, involverer i de fleste tilfeller flere aktører på tvers av verdikjeden i store samarbeidsprosjekter. En oversikt over de enkelte Cooperation programmene og hvordan disse igjen samspiller med hverandre og andre aktiviteter i EU er vist i Figur 3.

Forsknigsrådets europakontorgir utfyllende informasjon om EUs 7. RP på sine nettsider. I tillegg har hvert enkelt av programmene en eller flere rådgivere som er ansatt i Forskningsrådet som National Contact Point (NCP). NCP'ene har ansvar for å gi råd og informasjon om programmenes utlysninger og veivalg, gi innspill til kommisjonen mht norske interesser, samt gi en hjelpende hånd i søknadsprosess, prosjektutvikling og partnersøk.

Trykk på linkene under for å bli videresendt til ytterligere relevant informasjon.

Samspillet mellom EUs aktiviteter og tematiske og teknologiske prioriteringer

Cooperation er den største programsatsingen i EUs 7. RP (se Figur 3). Cooperation består av 10 tematiske satsingsområder med egne utlysninger (vist i rød). Hovedmålet for de fleste av disse er å løse globale og samfunnsmessige utfordringer Europa står ovenfor ved å tilrettelegge for store samarbeidsprosjekter mellom flere land og aktører som forskningsmiljø, næringsliv og offentlig sektor. Spesielt gjelder dette programmene Energy, Environment, Transport, Security, Space, Health, Socio-economic sciences and humanities (SSH) og Food, agriculture and fisheries, and biotechnology (KBBE). I tillegg finnes det programmer som i stedet har som hovedformål og løfte sentrale teknologiområder. Dette gjelder Information and communication technologies (ICT) og Nanosciences, nanotechnologies, materials and new production technologies (NMP) programmene.

Med bakgrunn i den europeiske finanskrisen i 2009 ble det igangsatt nye tverrgående satsinger for å støtte sektorer spesielt rammet av krisen. Disse satsingene ble etablert som ett tett samarbeid mellom flere aktører i det offentlige og næringslivet, derav navnet Private-Public Partnerships (PPP, lys blå). PPP’ ene får finansieringen gjennom samarbeid, felles strategier og utlysninger mellom relevante Cooperation program. Disse er Factories of the future (NMP, Energy og ICT), Energy efficient buildings (NMP, Energy, Environment, og ICT) og Green Car (Transport, NMP og Energy). I tillegg er PPP-Initiativet Future Internet under oppseiling som en del av ICT programmet. PPP programmene har egne utlysninger, men i samspill med involverte Cooperation program. Det er også etablert andre samarbeidsformer mellom de tematiske programmene for å løfte sentrale tverrfaglige områder av spesiell viktighet, for eksempel Oceans of tomorrow initiativet (mørk blå) som har egne utlysninger i et samarbeid mellom Transport, Environment og KBBE.

I EU har det ila 2000-tallet blitt etablert flere uavhengige initiativer mellom næringsliv og forskningsmiljø med spesiell fokus på sentrale teknologiområder, de såkalte Joint Technology Initiativs (JTI, mørke blå). Fellesnevneren er at de alle har felles strategier og består av aktører fra både forskningsmiljø og næringsliv. I tillegg er disse sentrale i å spille inn til, og påvirke, andre programområder og strategier i EU. Enkelte JTI’er har også egne utlysninger der midlene er samlet inn fra involverte lands budsjetter. Samspillet mellom en JTI og det nærest liggende Cooperation programmet kan derfor variere.

I EU er det også etablert et mangfold av europeiske teknologiplattformer (ETP, grønn). I likhet med JTI’ene består disse av et samarbeid mellom flere aktører fra forskning og offentlig sektor, til organisasjoner og næringsliv. Interessenter kan melde seg inn. Plattformene har ikke egne utlysninger, men har i stedet et spesielt fokus på å påvirke EU kommisjonens satsingsområder. Dette ved å etablere en felles forståelse og strategi med tiltak for å løse sentrale utfordringer som EU står ovenfor. De fleste temaområder av en viss størrelse har en egen ETP som sammen med JTI’ene er sentrale i å påvirke hva som løftes i utlysningene i relevante Cooperation program.