Til innhold
Til undermenyen
Logo
Nettstedskart IntranettIn English Kontrast A A A

Meny

  • Studietilbud
  • Aktuelt
  • Studentliv
  • Oppdrag
  • Forskning og utvikling
  • Bibliotek
  • Om HiVe
  • Kontakt oss

Søk

Du er her:

  • Forside
  • Forskning og utvikling
  • EU forskning Vestfold
  • Utlysninger i sentrale programmer
  • For bedrifter

Forskning og utvikling

  • Aktuelt forskning
  • Doktorgradsutdanning (Ph.d.)
  • Forskningssentra
  • Doktorgradsprosjekter
  • Forskningsprosjekter
  • Nasjonale forskerskoler
  • Publikasjoner
  • Brage/BIBSYS
  • Forskningsdokumentasjon
  • HiVe på forskning.no
  • Forskningsdagene 2012
  • EU forskning Vestfold
    • Arrangementer 2012
    • EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer
    • Utlysninger i sentrale programmer
      • For bedrifter
      • For forskningsmiljø
      • Utdanning og mobilitet
      • Involvering av offentlig sektor og forvaltning
    • EU koordinator Vestfold
    • Medlemmene i EU forskning Vestfold
    • FoUoI-nettverket i Vestfold
    • Årsrapport 2011 EU satsing Vestfold
  • Høgskolens hjørne i Tønsbergs Blad
  • SimSam
  • Førstekompetansen
  • Professorer og dosenter

EU programmer og utlysninger for bedrifter

Sist oppdatert 23.09.2011 av Thomas Slagsvold

Økt konkurransekraft til bedrifter gjennom forskning og innovasjon er et av de viktigste innsatsområdene for EU kommisjonen. Spesielt sentral målgruppe er Små og mellomstore bedrifter (SMB) med under 250 ansatte da disse står for en veldig stor andel av veksten i arbeidsplasser i Europa. Innsatsen er ikke bare rettet mot det forskningsintensive og teknologiutviklende næringsliv, men også i stor grad mot bedrifter som ønsker å utvikle sine produkter og tjenester ved samarbeid med andre FoU-utførende aktører i næringslivet eller UoH- og instiuttsektor.

EU programmer for bedrifter

Det er spesielt EUs 7. RP (med randsoneaktiviteter), Eurostars, CIP programmet, og Private-Public Partnerships (PPP) som er de mest aktuelle for næringslivet. Oversikt over organiseringen finnes her. Det er allikevel viktig å merke seg at disse programmene som regel ikke bare henvender seg til næringslivet, men istedet gir klare retningslinjer og oppmuntring til samarbeid med forskningsmiljø (ofte som FoU-utførende) og offentlig sektor (ofte som sluttbruker). I tillegg kan målsettingene for programmet være ganske så ulike. Mens Eurostars og Research for the benefits of SMEs har som hovedmål å styrke konkurranseevnen til bedrifter i Europa, har Cooperation programmene som primærmål å løse sentrale samfunnsutfordringer gjennom fokus på sentrale tema og teknologier der bedrifter i samarbeid med andre aktører spiller en viktig rolle.

Under det enkelte aktuelle program gis det en kort introduksjon med henvisning til andre nettsider der utfyllende informasjon finnes. Dette er i stor grad Forskningsrådets Europakontor eller Innovasjon Norge sine nettsider samt EU kommisjonens utlysningssider for søkere/deltagere, CORDIS. Her legges det fortløpende ut all relevant informasjon om de ulike programmene og pågående utlysninger med sentrale dokumenter som er nødvendig for å sende inn en søknad. Utlysningssiden finner du her.

Research for the benefits of SMEs

Programmet retter seg mot innovative SMB'er med begrenset grad av egen FoU-kompetanse og – kapasitet, og som har behov for ekstern assistanse for å møte sine innovasjonsutfordringer. I Research for SMEs kan små grupper av slike SMB'er få EU-midler til å sette ut FoU til forskningsinstitusjoner. Slike samarbeidsprosjekter har relativt kort varighet (1-2 år) med budsjetter på inntil 1,5 mill. €.

Hvem kan delta?

I henhold til EUs definisjon kan en SMB ha inntil 250 ansatte og maksimalt 50 mill. € i omsetning, eventuelt en balanse på mindre enn 43 mill. €. Dette vil med andre ord inkludere de aller fleste norske bedrifter. En SMB kan være delvis eid av en større bedrift eller et konsern, såfremt dennes eierandel ikke overskrider 25 prosent. Det er ingen nedre grense for hvor små SME i FP7 kan være.

I Research for SMEs kreves det at det deltar minst 3 SMB fra 3 forskjellige EU/EØS-land pluss 2 uavhengige FoU-aktører. I tillegg kan "ikke-SMB" delta etter behov, f.eks som sluttbruker av produkt under utvikling. Når det gjelder Research for SME Associations, må det delta minst 3 bransjeorganisasjoner fra 3 EU/EØS land - eventuelt én pan-europeisk bransjeorganisasjon - samt minst 2 FoU-aktører. DEMO-prosjektene må ha minst 3 deltakere, hvor 2 skal være SMB som har samarbeidet i et tidligere SMB-prosjekt i FP7. Prosjektkoordinator må være en SMB, og minst 75 % av demo-aktivitetene må utføres av prosjektets SME-deltakere.

Arbeidsprogrammet samt informasjon om aktuelle utlysninger, veiledning for deltakere ("Guide for applicants") og lignende kan lastes ned fra Participant Portal.

AKTIV UTLYSNING med frist 31. januar 2012.

Her finner du ytterliger informasjon:; EUs hjemmesider og Forskningsrådets hjemmesider.

Eurostars

Eurostars er et felles initiativ fra EUREKA og EU-kommisjonen for å styrke forskningsutførende SMB'er. Programmet setter ingen begrensninger i forhold til bransjer, sektorer eller teknologiske områder. Prosjektene må ha som mål å utvikle et nytt produkt, prosess eller tjeneste. Eurostars er det første Europeiske FoU programmet som er dedikert til forskningsutførende SMB’er. Norske myndigheter har satt av fem millioner euro, og medregnet 25 prosent tillegg fra Kommisjonen blir dette mer enn 50 mill. kroner pr. år.

Eurostars administreres av EUREKA-sekretariaet i Brussels og bygger på EUREKAs ubyråkratiske «bottom-up»-tenkning, der bedriftene har full kontroll med innholdet i prosjektene.

Hvem kan delta?

Programmet setter ingen begrensninger i forhold til bransjer, sektorer eller teknologiske områder. Prosjektene må ha som mål å utvikle et nytt produkt, prosess eller tjeneste.,

AKTIV UTLYSNING med frist 22. september 2011.

Her finner du ytterliger informasjon:; EUs hjemmesider og Forskningsrådets hjemmesider.

EUs program for konkurransedyktighet og innovasjon (CIP)

CIP er EUs program for å støtte innovasjon og bedre næringspolitikk. Det er et rammeprogram som inneholder en blanding av virkemidler. Noen delprogrammer er åpne for at bedrifter kan søke direkte finansiell støtte mens andre retter seg mot virkemiddelapparatet og myndighetene. Norge er med på programmet gjennom EØS-avtalen, og norske aktører kan delta på samme vilkår som aktører i EU.

CIP har et totalt budsjett på 3,6 milliarder euro (nærmere NOK 30 milliarder) for perioden 2007-2013. Til sammenligning har EUs 7. rammeprogram for forskning ca 50 milliarder euro i samme periode.

CIP er et rammeprogram som består av tre delprogrammer. Disse omhandler næringspolitikk, energi og IKT. Hvert av programmene har flere underprogrammer og tiltak, noe som gjør det komplisert å få full oversikt.

EIP – Entreprenørskap og innovasjonsprogrammet

Dette er det største delprogrammet og tar 60 prosent av CIP-budsjettet.

  • Finansiell støtte

EU har etablert et sett med finansielle virkemidler som forvaltes av Det europeiske investeringsfondet (EIF) i Luxembourg. Omtrent halvparten av EIPs budsjett (ca EUR 1,1 milliarder på 7 år) brukes på disse tiltakene. Det er hovedsakelig to typer instrumenter: en garantiordning og en venturekapitalordning.

  • Støttetjenester for bedrifter

Ett av de viktigste tiltakene under EIP er etableringen av et europeisk nettverk av støttetjenester for næringslivet. Dette nettverket kalles Enterprise Europe Network (EEN) og Innovasjon Norge er norsk deltager. Nettverket gir informasjon om EUs lover og om støttemuligheter og bistand til partnersøk, teknologioverføring, internasjonalisering og innovasjon. Det er over 600 deltagere i nettverket som sitter på nyttig informasjon og som kan kontakte hverandre for å løse praktiske problemer. Denne tjenesten er antageligvis underkommunisert i Norge og bedrifter anbefales å benytte seg av denne gratis tjenesten for alle større eller mindre næringsrettede EU-spørsmål.

For mer informasjon om nettverket i Norge, Innovasjon Norge: Bedrift i EU
Informasjon om nettverket i Europa: Enterprise Europe Network

  • Miljøinnovasjon (eco-innovation)

Dette programmet er et av de få tiltakene der bedrifter kan søke om direkte støtte. Programmet skal bidra til å forbedre miljøet og bruken av ressurser og skal bidra til å bringe nye produksjonsprosesser, nye produkter og nye tjenester ut i markedet. Prosjektene må representere noe nytt som har en klar overføringsverdi eller kunne benyttes av andre.

Noen av de prioriterte områdene er resirkulering, bærekraftige byggeprosesser og produkter, industrielle prosesser knyttet til mat og drikke og andre grønne markedsløsninger. Det lønner seg å inngå partnerskap med andre europeiske aktører, og Enterprise Europe Network kan hjelpe med dette.

For mer informasjon:
I Norge, Innovasjon Norge: Bedrift i EU - Eco-Innovation
EUs informasjon: Eco-Innovation

Energiprogrammet (Intelligent Energy Europe)

Energiprogrammet er et ikke-teknologisk program innen energiområdet og har årlige utlysninger. Programmet støtter konkrete tiltak som bidrar til bedre bruk av energi. Programmet har tre hovedprioriteter:

  • Energieffektivitet og rasjonell bruk av energi, særlig i forhold til nye konstruksjonsteknikker for bygg
  • Nye og fornybare energikilder
  • Energi i transport for å fremme energieffektivitet og bruk av nye og fornybare energikilder i transport, særlig i byene.

Enova er norsk kontaktpunkt og kanogså bevilge forprosjekteringsstøtte:Enova - Intelligent Energy-EuropeII

Programmets hjemmeside: Intelligent Energy Europe

IKT-programmet (ICT-Policy Support Programme)

Dette programmet skal fremme innovative IKT-baserte tjenester og utnyttelse av digitalt innhold. Det har like stort budsjett som energiprogrammet og retter seg i hovedsak mot større pilotprosjekter som involverer flere partnere fra både offentlig og privat sektor. Det retter seg særlig mot større samfunnsutfordringer som klimaproblemene eller velferdsutfordringene.

Noen av temaene er IKT for helse, aldring og inkludering, digitale bibliotek, bedre offentlige tjenester (e-forvaltning) og IKT i forhold til energieffektivisering og smart mobilitet, samt flerspråklige nett-tjenester og utvikling av internett. Midlene skal ikke gå til forskning, men bidra til raskere utprøving og spredning av eksisterende teknologi.

Det utlyses midler hvert år. Utlysningen består av et program med spesifikasjon av områder og hva som ønskes oppnådd samt en angivelse av hva slags prosjekter som kan være aktuelle.

Et typisk ICT PSP-prosjekt er stort, går over 2-3 år, og involverer miljøer i mange land – både private og offentlige. I mange tilfeller må offentlige aktører ha en sentral rolle i prosjektene, for å sikre utbredelse av prosjektresultater og tilstrekkelig påvirkning på nasjonal politikk.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er nasjonalt kontaktpunkt: Konkurranse og innovasjon - CIP

Her finner du ytterliger informasjon om CIP:

Innovasjon Norge utgir et månedlig elektronisk nyhetsbrev som bringer informasjon om aktiviteter og utlysninger knyttet til CIP: Innblikk
Europakommisjonens hjemmeside om CIP: Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP)

Informasjonen om CIP er hentet fra NHO.

Cooperation programmene

Cooperation programmet består av  tverrrnasjonalt forskningssamarbeid i og utenfor EU innenfor ti temaområder, som skal tilsvare de viktigste områdene innenfor kunnskap og teknologi innenfor Europa. Oversikt over de 10 delprogrammene finner du på sidene om EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer (se her). Cooperation programmet er det klart største programmet i det 7. RP, og det er derfor i dette programmet de fleste midlene for forskningsfinansiering og samarbeid ligger, også for bedrifter. I motsetning til Research for the benefits of SMEs og Eurostars som har som mål å øke konkurransekraften til SMB'er i Europa, har derimot disse programmene en klar politisk agenda der Europas behov for å løse sentrale samfunnsutfordringer står i høysete.

De 10 delprogrammene har flere utlysninger der målgrupper og målsettinger varierer. Det er arbeidsprogrammet for det enkelte program som beskriver hva slags type prosjekt som ønskes finansiert. Ofte er det en forskningsinstitusjon som er prosjektleder i slike større prosjekter, men bedriftsdeltagelse er allikevel som regel et krav. Det finnes allikevel også utlysninger der prosjektet skal være bedriftsstyrt. Dette varierer mellom program og mellom utlysninger.

Se under For forskningsmiljø for mer informasjon om de ulike Cooperation programmene.

FLERE AKTIVE UTLYSNINGER med frister 2011 og 2012.

Her finner du ytterliger informasjon:; EUs hjemmesider og Forskningsrådets hjemmesider.

Joint Technology Initiatives (JTI)

Joint Technology Initiative (JTI) skal være et instrument for å etablere langsiktig finansiering for utvalgte teknologiområder der FoU-utfordringene er så store og risikofylte at markedet ikke på vanlig måte vil sørge for at oppgavene blir løst.

Formålet med JTI-ene er å styrke de europeiske markedsmulighetene for forskning og innovasjon i næringslivet, samtidig som man utnytter offentlige forskningsmidler bedre. JTI-ene gir europeisk industri stor innflytelse på EUs forskningspolitikk, gjennom offentlig-private samarbeid mellom EU, næringsliv og forskningsinstitusjoner.  

Det er etablert 5 JTIer:

  • Initiativ for innovativ medisin (IMI)
  • Embedded Computing Systems (ARTEMIS)
  • Aeronautics and Air Transport (Clean Sky)
  • Nanoelectronics Technologies 2020 (ENIAC)
  • Brenselsceller og hydrogen (FCH)

Mer om JTI'ene på Forskningsrådets hjemmesider finner du her.

ENIAC

Dette forskningsprogrammet har som mål å bedre integrering og minimere IKT-inretninger, og samtidig øke deres funksjonalitet. Den offentlige finansieringen deles i ENIAC mellom EUs rammeprogram og nasjonale midler, slik at dette til sammen gir en støtteandel som er sammenlignbar med finansieringsvilkårene i FP7s ICT-program. 

AKTIV UTLYSNING med frist 15. september 2011.

Her finner du ytterliger informasjon:; ENIACs hjemmesider 

Private-Public Partnerships (PPP)

Private - Public Partnerships ble etablert med bakgrunn i EUs krisepakke i 2009 og er et spleiselag mellom det offentlige og privat næringsliv for å fremme miljøvennlig teknologi og forutsigbar finansiering for utsatt industri.

Det finnes fire PPP-er:

  • Grønne biler (Green Car)
  • Fremtidens fabrikker (Factories For the Future)
  • Energieffektive bygninger (Energy Efficient Buildings)
  • Fremtidens internett (Future Internet) 

Prosjekter som søker må ha et klart mål om å løse en av disse utfordringene, og industrien skal være en sentral utvikler eller bruker av resultatene fra prosjektet. Se her for mer informasjon om hvordan disse er organisert ift andre EU programmer. 

PPP'ene er finansiert gjennom et samarbeid mellom flere Cooperation program. For eksempel har Nanosciences, Nanotechnologies, Materials and new Production Technologies (NMP) programmet hovedansvar for 2 av initiativene og er med på det tredje; se her. Utlysningene er derfor integrert som en del av arbeidspakkene og utlysningene til de involverte Cooperation programmene.

Se under For forskningsmiljø for mer informasjon om de ulike Cooperation programmene.

FLERE AKTIVE UTLYSNINGER med frist 1. desember 2011.

Her finner du ytterliger informasjon; Public-Private Partnerships hjemmesider og NMP / Forskningsrådets beskrivelse av PPP

Det skjer på HiVe

  • 06.06.2012 - 07.06.2012 HiVexpo - en allsidig og morsom teknisk messe
  • 06.06.2012 Maritim virksomhet og offshore operasjoner
  • 20.09.2012 - 26.09.2012 Forskningsdagene 2012

Aktuelt HiVe

  • Stipendiat Nhut Tran-Minh med kjærlighetserklæring til Norge i anledning 17. nmai

    NORGE i mitt hjerte

    21.05.2012
  • Prorektor Jorun Ulvestad er stolt over HiVes tre søknader til Strategisk høgskoleprogram

    Vil styrke forskningsmiljøet ved høgskolen

    13.05.2012
  • Volleyballbanen er tatt i bruk

    10.05.2012

Høgskolen i Vestfold, Postboks 2243, N-3103 Tønsberg. Telefon: 33 03 10 00 Fax: 33 03 11 00
E-post: postmottak@hive.no Web: www.hive.no
Annen kontaktinformasjon
Abonner på nyheter fra www.hive.no

CorePublish publiseringsverktøy