Prosjektet Barnehagens rom - materialitet, læring og meningsskaping

Rommets betydning for barnehagens pedagogiske virksomhet

Prosjektet startet høsten 2009 og avsluttes sommeren 2012 og er finansiert av Norges forskningsråd (Strategisk høgskoleprogram). Det er ledet av Thomas Moser i samarbeid med Gunvor Løkken, Harald Bjar og Solveig Østrem.

Overordnet problemstilling

Den overordnete problemstillingen for prosjektet Barnehagens rom sikter til betydningen av det fysiske rommet, dens organisering og møblering, tingene i rommet, for barns læring og meningsskaping. Oppmerksomheten rettes både mot den funksjonelle og den estetiske siden av det fysiske barnehagemiljøet. Forskerne vil finne ut mer om hvordan rommet kommer fram og reflekteres i barnehagens pedagogiske virksomhet, og hvordan barna selv aktivt bidrar til å skape, fortolke og gi mening til barnehagens ute- og innerom.

 To delmål

1. Å utvikle kunnskap om betydningen av og pedagogisk relevante dimensjoner ved barnehagens rom, hvordan rommene er utformet og hvilke aktiviteter og former for handling og læring rommene inviterer til.
2. Å utvikle kunnskap om og forståelse for barns aktive deltakelse i å gi mening til og skape barnehagens rom.

To prosjektdeler

Forskningsspørsmål knyttet til delprosjekt 1: 

• Hvordan organiseres, utformes og reflekteres rommet i forhold til barnehagens samfunnsoppdrag og pedagogiske målsettinger (oppdragelse, omsorg, læring)?
• Hvordan inngår rommets ulike dimensjoner i planleggingen og gjennomføringen av det pedagogiske arbeidet med barn?
• Hvilke aktivitetsformer inviterer barnhagens inne- og uterom til? Og hvordan kan ulike aktivitetsformer sees i sammenheng med barnas alder og kjønn?
• Hvilken betydning tilskrives ulike rom og objektene i rommet av barna og personalet?
• Hvilken betydning tilskrives den estetiske dimensjonen for den pedagogiske virksomheten, hvilke premisser ligger til grunn og hvordan får dette uttrykk i rommets estetiske utforming?

 Forskningsspørsmål knyttet til delprosjekt 2:

• Hvilken betydning har det fysiske miljøet for barns aktive deltakelse (medvirkning) i aktiviteter og læringsprosesser i barnehagen?
• Hvordan skaper barna mening gjennom sin bruk av inne- og uterommet?
• Hvordan anvender personalet rom og materiell for å støtte barns meningsskaping og læring?
• Hvordan bidrar personalet til at barna involveres i planlegging og vurdering av organisering, utforming og bruk av rom?
• Hva betyr rommets estetiske utforming for barns meningsskaping?
• Hva betyr kjønn og alder når det gjelder ulike ”taktikker” for tilegnelse av rom?
• Hvordan er individet, det sosiale og det fysiske rommet relatert til hverandre, og hvordan kan disse relasjonene både kan hemme og fremme barns utfoldelse, meningsskaping og læring i barnehagen.

Forskningsprosjektene

Anne Lise Nordbø (drama) undersøker hvordan et scenografisk rom inspirerer til lek og interaksjon mellom voksne aktører og toåringer. Sentralspørsmål er: Hva skjer mellom barn og voksne, barn seg i mellom og barn og objekt når et scenografisk lekerom består av endringsbare installasjoner av lett materiale (stoffer)? I hvilken grad kan vi si at barna som sanselige og kroppslige aktører reelt medvirker til å skape estetikk i et performativt fellesskap? På hvilke måter kan teoretisk analyse av performative teaterformer bidra til forståelse av toåringene som med-aktører i det scenografiske lekerommet?

Astrid Granly og Eva Maagerø (norsk) har studert barnehageveggene som multimodale pedagogiske tekster. De har funnet at veggene som oftest utgjør et stort og variert tekstmateriale som noen ganger er uttrykk for refleksjon, andre ganger virker nokså tilfeldige. Tekstene benyttes bare av og til i aktiviteter med barna. Ikke alt som henger på veggene, er tilpasset barna ved at tekstene for eksempel henger altfor høyt eller har svært mye skrift, og de blir mer pynt eller informasjon til foresatte enn brukstekster og dokumentasjon i barnehagehverdagen. Mange av tekstene betyr imidlertid mye for barna, særlig hvis barna selv har laget dem, eller hvis de har annen nær tilknytning til dem som fotografier av aktiviteter de har vært med på, eller prosjekter som har engasjert dem sterkt. Et annet funn er at flerkulturell tematikk kommer lite til uttrykk.

Hege Hansson (drama): Hvordan kan romlige virkemidler og materiell iscenesettelse inspirere barn i å fastholde, utdype og uttrykke en kunstnerisk opplevelse, og derved støtte deres meningsskaping? Hva slags kompetanse må førskolelæreren besitte for å utnytte rommets og materiellets potensial i det pedagogiske arbeidet i barnehagen?
 

Kari-Anne Jørgensen (fysisk fostring) undersøker i sitt ph.d.-prosjekt uterommets betydning for barnehagens pedagogiske virksomhet hvordan forståelsen av førskolebarns stedstolkning kan bidra til økt innsikt i barns meningsskaping og læreprosesser knyttet til uterom, steder og landskap i barnehagen. Hensikten med forskningsprosjektet er å få ny kunnskap om barns kroppslige erkjennelse og meningsskaping i hverdagssituasjoner på barnehagens uteområder. Hvilke uterom og steder som brukes i barnehagehverdagen, og hvordan disse stedene tolkes av barn, kan være med å sette en dagsorden for barns medvirkning i valg av uteområder og hvordan vi vurderer det fysiske miljøet som en arena for meningsskaping og sosial læring. Dette gjelder også arealer i barnehagens nærmiljø. Studien er basert på en stedsteoretisk tilnærming og feltarbeidet gjennomføres i to barnehager.

Line Rønning Føsker (matematikk) arbeider med en oversiktsartikkel på forskning om barns utvikling av romforståelse i barnehageen. Et hovedfunn er at det på dette feltet er gjort lite i Norden og på verdensbasis, og at hovedvekten av den aktuelle forskningen har fokus på barnehagens og barnas bruk av materiell i konstruksjonslek. Rønning Føsker er nå i analysefasen av en empirisk studie der hun har filmet barn på tur i barnehagens nærmiljø for å se på deres romlige orientering og matematikkdidaktisk tenkning rundt dette.

Nina Odegard (pedagogikk) arbeider med barns bruk av gjenbruksmaterialer, og konstruksjon av gjenbruksinstallasjoner. Hun har valgt å se dette i lys av materialitet, og hvordan materialitet virker inn i ulike pedagogiske prosesser. Gjenbruksmaterialer har, gjennom det å bli reddet fra søppelkassen, tapt sin funksjon, og dette appellerer til barna og får dem til å samarbeide og konstruere på alle tenkelige og utenkelige måter uten at det de lager behøver å navngis eller bli noe som helst. En konklusjon er at dette ser ut til å oppfylle Michel Foucaults idé om ”heterotopia”, i betydningen av steder og rom som ikke er kompatible med hverandre, som ikke med letthet lar seg fortolke. En annen idé som oppfylles er Gilles Deleuze og Félix Guattaris ”fluktlinjer”, i betydningen av systemer og strukturer ikke kan defineres fullt ut, men tvert imot har lekkasjer. Disse lekkasjene beskrives som ”lines of flight” eller fluktlinjer, og beskrives som viktige fordi de representerer det at det skapes noe nytt.

Solveig Nordtømme (pedagogikk) har gjennomført en etnografisk inspirert studie i to barnehager med utgangspunkt i forskningsspørsmålet Hvordan inspirerer barnehagens rom til lek? Studien viser at barn bruker rom og materiell ved å skape egne rom midt i og ved siden av de tydelig pedagogisk planlagte og definerte rommene. De transparente mellomrommene danner noen usynlige rammer som gjør at barna kan opprettholde kontroll over leken. Studien viser også at barn finner seg hemmelige rom, eller bakrom, der barn trekker seg tilbake fra innsyn. Disse bakrommene fungerer som «frirom» der de også deler hemmeligheter og fantasier. Både transparente mellomrom og mer tilbaketrukne bakrom ses som viktige supplement til de tydelig definerte pedagogiske rommene i barnehager, og som betydningsfulle som inspirasjonskilder for barns lek.

Solveig Østrem, post doc:  Barns perspektiver på barnehagens rom. En intervjustudie av hvordan barna opplever barnehagens ute- og innerom

Thomas Moser (fysisk fostring) og Marianne T. Martinsen (HiT, pedagogikk) fantat norske barnehagebarn i gjennomsnitt tilbringer 70 % av tiden om sommeren og 31 % av tiden om vinteren utendørs i en undersøkelse av ulike kvalitetsaspekter ved og bruken av det fysiske utemiljøet i 117 barnehager. Hvert barn har i gjennomsnittlig har 42 m2 uterom til disposisjon. Norske barnehager er nokså like (ensformete) når det gjelder installasjoner og utsyr ute. Undersøkelsen viste at barna har mye anledning til å hente og ta i bruk utstyr og leker selv, uten hjelp av voksne og at “hemmelige steder” er svært utbredt og ansees som viktig av personalet. Blant pedagogiske ledere er det relativ stor fornøydhet når det gjelder kvaliteten av uterommet i deres barnehager.

Heidi Kristin Olsen (bibliotekar)  har prøvd ut en rolle som prosjektbibliotekar i Barnehagens rom. Prosjektbibliotekaren deltar på alle møter og seminarer, og får dermed relativt god oversikt over de forskjellige prosjektene. Biblioteket har prioritert utvikling av tjenestene til forskere og ansatte, og bruker sin deltakelse i prosjektet til å prøve ut nye måter å være bibliotekar på. I tillegg til å arrangere arbeidsøkter med litteratursøk og referansehåndtering, har bibliotekaren deltatt i forskeres arbeid med litteratursøk for reviewartikler. Hun har også arbeidet med forskningsformidling, blant annet med å etablere en fagblogg om barnehage og rom (se nedenfor), hvor man også kan finne en litteraturoversikt til temaet fra 2000-2010. Forsøket med prosjektbibliotekar har vært vellykket, og vil bli videreført i andre sammenhenger ved HiVe. Arbeidet inngår i hennes deltakelse i  et program for kvalifisering til førstekompetanse  ved HiOA.

Mer informasjonom prosjektet og det nasjonale nettverk Barn og rom finner man på bloggen  http://barnehagerom.wordpress.com/. Boken “Rom for barnehage” som kommer ut desember 2011 (Fagbokforlaget) vil også inneholde bidrag fra prosjektgruppen.