Litteraturliste - Harvard HVE
HIVE har gått over til å bruke APA som utgangspunkt for oppsett av litteraturlister fra sommeren 2011. Denne siden er kun for de som ønsker å følge opp en oppgave/tekst der man allerede har valgt Harvard-stilen.
Harvard-HVE:
Her er en arkivert versjon av HIVE-bibliotekets for litteraturlister basert på stilen Harvard. I tabellen er de vanligste reglene listet opp. Under tabellen er enkelte punkter beskrevet nærmere.
Stilen ble sist oppdatert 13. september 2010 og er erstattet av APA i 2011.
| Type kilde | I teksten | I litteraturlista |
| Bok med en forfatter | (Grønmo, 2004) | Grønmo, S. (2004) Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen, Fagbokforlaget. |
| Bok med to forfattere | (Askeland og Falck-Ytter, 2009) | Askeland, N. og Falck-Ytter, C. (2009) Nynorsk på nytt. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke. |
| Bok med tre eller flere forfattere | (Jacobsen mfl., 2001) | Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Lund, K. og Solheim, K. (2001) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo, Gyldendal Akademisk. |
| Flere bøker av samme forfatter samme år |
(Bertheussen, 2002a) (Bertheussen, 2002b) |
Bertheussen, B. (2002a) Visual Basic.NET i teori og praksis. Tromsø, EDB Kunnskap. Bertheussen, B. (2002b) Excel-makroer. Tromsø, EDB Kunnskap. |
|
Redigert bok (gjelder hele boka, refereres sjelden) |
(Frønes og Kjølsrød, 2005) | Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.) (2005) Det norske samfunn. Oslo, Gyldendal Akademisk. |
| Kapittel (artikkel) i redigert bok | (Leira, 2005) | Leira, A. (2005) Familier og velferdsstat. I: Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.) Det norske samfunn, s. 261-282. Oslo, Gyldendal Akademisk. |
| Flerbindsverk | (Mekki, 2009) |
Mekki, I. (red.) (2009) Sykepleieboken, b. 1: Grunnleggende sykepleie. Oslo, Tanum (Sykepleieboken er en bok i tre bind. Grunnleggende sykepleie er bind 1.) |
| Grunnskolens lærebøker | (Asdal og Justdal, 2006) |
Asdal, F. A., og Justdal, H. (2006). NB!: Norskboka 9: Tekstsamling. Oslo, Damm. Grunnskolens læreverk er serier i flere nivåer. Tittelinformasjonen i referansen skal reflektere bokas plass i serien. Slik finner du tittelen. |
| Doktoravhandlinger og masteroppgaver |
(Askeland, 2008)
(Elmrani, 2008) |
Askeland, N. (2008) Lærebøker og forståing av kommunikasjon: om forståing av begrepet kommunikasjon gjennom metaforar og metaforsignal i seks læreverk i norsk for ungdomstrinnet 1997-99. Doktoravhandling, Oslo, Universitetet i Oslo. Elmrani, R. (2008) "Det arabiskes" plass i naturfagbøker for ungdomstrinnet. Masteroppgave, Tønsberg, Høgskolen i Vestfold. |
| Artikkel i tidsskrift |
(Solbrække, 2006)
(Hager, 2008) |
Solbrække, K. N. (2006) Kvinne, kropp, modernitet og helse. Fysioterapeuten, 65(5), s. 20-22. (65(5), s. 20-22 betyr at artikkelen står i årgang 65 hefte nr 5 side 20-22) En elektronisk artikkel har ofte et doi-nummer - dersom du ser et slikt nummer på artikkelen skriver du det inn slik: Hager, P. (2008) Learning and metaphors. Medical Teacher, 30(7), s. 679-686. Doi: 10.1080/01421590802148899 |
| Elektronisk artikkel | (Tripathi og Kumar, 2010) |
Tripathi, M. og Kumar, S. (2010) Use of Web 2.0 tools in academic libraries. The International Information & Library Review, 42(3) [internett] Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/ [lest: 03.09.2010]. Doi: 10.1016/j.iilr.2010.07.005. (Se nedenfor tabellen for mer om elektroniske artikler) |
|
Lover (internett) Trykt utgave av lover settes opp som bok |
(Arbeidsmiljøloven, 2005) |
Arbeidsmiljøloven (2005) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) [internett] Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/ [lest: 21.03.2007]. |
| Offentlig publikasjon - trykt kilde | (Rederiskatteutvalget, 2006) |
Rederiskatteutvalget (2006) Forslag til endring i beskatningen av norsk utenriks sjøfart: utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2004: NOU 2006:4. Oslo, Finansdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2006) -og ingen sto igjen: tidlig innsats for livslang læring: St.meld. nr. 16 (2006-2007). Oslo, Kunnskapsdepartementet. |
| Offentlig publikasjon - elektronisk kilde | (Sjøfartsdirektoratet, 2007) | Sjøfartsdirektoratet (2007) Sikkerhet [internett] Tilgjengelig fra: http://www.sjofartsdir.no/no/Sjosikkerhet/ [lest: 24.03.2007]. |
| Internettkilde | (Holt, 2007) |
Holt, C. F. (2007) Nanoteknologi: ny utfordring for patentbransjen [internett] Tilgjengelig fra: http://www.patentstyret.no/no/Patent/ Artikler_om_patentering/ Nanoteknologi--ny-utfordring-for-patentbransjen/ [lest: 10.04.2007]. |
| Avis, trykt | (Tessem, 2009) | Tessem, L. B. (2010) Politikk for fjernt for skoleungdom.Aftenposten Morgen, 01.07.2010, Seksjon: Nyheter, s. 10. |
| Avis, elektronisk | (Larsen, 2009) | Larsen, G. (2009) 21 prisnominerte. Gjengangeren, 05.11.2009 [internett] Tilgjengelig fra: http://www.gjengangeren.no/ [lest: 05.11.2009]. |
Presiseringer for litteraturlister:
Manglende år:
Hvis det ikke fins opplysninger om år - sett inn u.å.
Flere forfattere:
Ved flere forfattere i andre kilder enn bok, brukes samme reglene som for bok.
Institusjon som forfatter:
Skriv inn institusjonens navn i stedet for forfatter, navnet skrives fullt ut (f.eks. Kirke- og undervisningsdepartementet).
Lange urler:
Det er tilstrekkelig å skrive den delen av en URL (internettadresse) som er nødvendig for å finne kilden. F.eks. vil denne URL-en: http://www.shdir.no/ være nok for Helsedirektoratets side om pasientrettigheter. Den egentlige urlen til denne kilden er svært lang: http://shdir.no/portal/page?_pageid=134,67714&_dad=portal&_schema=PORTAL&_............... osv.
Artikler via fulltekstdatabaser:
Når du henviser til en tidsskriftsartikkel, er det tidsskriftet som er kilden selv om du finner artikkelen via en database. Den føres opp på samme måte uansett kilde. Hvis du har funnet en fulltekst artikkel i Synergy, er det tidsskriftet artikkelen ble publisert i som er kilde.
Elektronisk artikkel
Elektroniske artikler skal nesten alltid siteres som vanlig for tidsskriftartikler. En artikkel fra et tidsskrift som finnes både som elektronisk og trykt tidsskrift legger du inn som vanlig tidsskriftartikel.
Lover fra trykt kilde:
Settes opp på samme måte som en bok, men med korttittel i forfatterfeltet. Hva som er korrekt korttittel står enten i lovens overskrift eller på lovdata. Du skal ikke finne på denne korttittelen selv.
Henvisning til annen kilde i en referanse:
Dette kan gjøres på ulike måter, hensikten er å gjøre det tydelig slik at leseren forstår hva som er kilden. Du kan for eksempel sette det opp slik i teksten: (Nightingale i følge Kirkevold, 2001) eller: Kirkevold (2001) referer Nightingale...
Direkte sitat:
Hvis det er et kort sitat, skrives det i anførselstegn i teksten. Lengre sitater kan settes som innrykket avsnitt. I referansen skrives sidetallet sitatet er hentet fra: (Grønmo, 2004, s. 67) eller (Grønmo, 2004:67)
Dersom du har direkte sitat fra kilder hvor det ikke er mulig å finne noe sidetall, må du angi hvilket avsnitt sitatet er hentet fra: (Holt, 2007: avsn. 10)
Språk:
Referansene settes opp likt uansett om kilden er på norsk eller et annet språk.
Publisere på engelsk:
Dersom du skal publisere på engelsk og har norske referanser. I litteraturlista kan du sette inn din oversettelse av tittelen i skarpe klammer:
Frønes, I. & Kjølsrød, L. (ed.) (2005) Det norske samfunn [The Norwegian society]. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Bruk engelske uttrykk som ed., p. ed.
Opplag og utgave:
Disse to begrepene er viktige å holde fra hverandre. Opplag er nytt opptrykk av samme bok, og opplysninger om det skal ikke inn i referansen. Ny utgave er endret fra forrige utgave, så det skal inn.
Eks.: Karoliussen, M. & Smebye, K. L. (1997) Eldre, aldring og sykepleie. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget.
Bøker som opprinnelig har et annet utgivelesår:
Du skal alltid referere til den boka du holder i hånda. Dersom du vet at boka opprinnelig ble gitt ut for mange år siden, og du synes det er viktig å få fram dette viser du det i teksten slik (Freud, 2010, 1.utg. 1929). Dette er ikke nødvendig der bøker har kommet i nye utgaver.
Uten sidetall eller år:
Hvis det ikke finnes sidenummerering (f.eks. en nettside) angis det med u.s. Hvis det ikke finnes informasjon om år, angis det med u.å.
Annet:
Det som er skrevet med kursiv i eksemplene kan i stedet skrives med fet skrift. Det viktigste er å være konsekvent.
Du kan forbedre lesbarheten i litteraturlista ved å lage hengende innrykk, dvs at første linje starter ved margen mens øvrige linjer starter en tabulatorbredde inn.
Hvis forfatterens navn forekommer i teksten i nærheten av der referansen settes inn, kan det evt. utelates i referansen (det forutsetter at det er klar sammenheng). Eks.: Jørgen Sandemose (2004) har drøfta dette i sin store biografi.
Når et utvalg står bak en offentlig publikasjon, settes utvalgets navn som forfatter (f.eks. Rederiskattutvalget).
Henvisning til telefonsamtaler, forelesninger o.l. settes ikke inn i litteraturlista. Hvis slike referanser brukes, settes de inn som fotnoter.
Høgskolen i Vestfold, Postboks 2243, N-3103 Tønsberg. Telefon: 33 03 10 00 Fax: 33 03 11 00
E-post: postmottak@hive.no Web: www.hive.no
Annen kontaktinformasjon
Abonner på nyheter fra www.hive.no