Hvor går grensene for politikkens tenkning om oppvekst og barnevern?

Arbeidet er en inngående studie av noen utvalgte politiske tekster fra totusenårsskiftet.  Ulvestad har gjennomført en nærlesning og en analyse bl.a. av Befringutvalgets NOU fra 20000, og 152 høringsuttalelser til denne.

- Hensikten med arbeidet har vært å avdekke grensene for den politiske tenkningen, forklarer Jorun Ulvestad. - Det er altså de tenkemåtene som lar seg avdekke i tekstene jeg har vært opptatt av.  

- Helt spesielt har jeg vært opptatt av alt det som er motsetningsfullt når det gjelder tenkning om foreldre. Slike motsetninger undersøker jeg gjennom et begrep jeg har gitt betegnelsen konsiderasjon.

Ulvestad finner bl.a. at det er utenkelig at foreldre og samfunnet deler på det direkte  ansvaret for barna, selv om tekstene selv tar utgangspunkt i at en rekke av de riktig store utfordringene innenfor oppvekstfeltet bare kan håndteres gjennom et direkte samfunnsansvar.

- Tekstene tar med andre ord ikke konsekvensene av sine egne premisser, fortsetter Ulvestad. - Konklusjonen blir at samfunnet nøyer seg med et bistandsansvar, mens foreldre forventes å mestre det de kanskje kan innvirke på, men også en rekke forhold som er utenfor deres kontroll. Den gjennomgående tenkningen innebærer en foreldremestringsrasjonale.

Arbeidet med å utvikle en lesestrategi har vært utfordrende, og Ulvestad har gått langt inn i fransk språkfilosofi. Sentrale navn her er Saussure, Derrida, Barthes og Lacan. Kommisjonens tilbakemelding var at dette dristige grepet kan forsvares ut fra de resultatene som ble oppnådd.

Sett under ett må arbeidet betegnes som tverrfaglig, i skjæringspunktet mellom humaniora og samfunnsvitenskap.

- Som helhet er prosjektet inspirert av maktanalytikere som Foucault og Deleuze, avslutter Ulvestad. - I forlengelsen av de forståelsene av makt som jeg har hentet fra disse, har jeg selv utviklet et maktbegrep som jeg betegner likhetsmakt.

Ulvestad kommenterer også prøveforelesningen

- Jeg likte godt det temaet jeg fikk oppgitt – Hvordan ulike teoretiske perspektiver bidrar til kunnskap om barnevern som felt. Det var en morsom utfordring å snakke om forskning i dette perspektivet. Jeg tok utgangspunkt i kunnskap og språk, og endte opp med å argumenterte for kreativiteten og filosofiens tilbakekomst i samfunnsforskningen.