Farvel til hovudkontoret?

- Studien vil undersøke nærare kva for drivkrefter, aktørar, logikkar og prosessar som bidrar til å fremme og eventuelt hemme læringsprosessar, innovasjon og næringsutvikling i dette spenningsfeltet. Spesielt fokuserer studien på det ekspanderande og stadig viktigare kulturfeltet som arena og sosialt praksisfelt.

Studien følgjer ein konkret casestudie – ved å sjå nærare på utviklingsprosessar Larvik by er inne i. Spesielt fokuserer eg det på endringane som finn stad i det gamle industrilandskapet Hammerdalen/ Fritzøe Verk, som på få år er blitt forvandla frå et lukka område til en kultur- og opplevingspark. En viktig del av undersøkinga blir å sjå på verdien av Riksantikvaren sitt pilotprosjekt ”Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen” (2007-2010) for den vidare utviklinga av området. Målet med verdiskapingsprosjektet er å erverve ny kunnskap om korleis kulturminne kan bidra til verdiskaping, og er eit partnarskap mellom Treschow Fritzøe AS, Larvik kommune, Larvik innovasjons- næring og kompetansesenter, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold.

Det aukande fokuset på kulturen sin rolle og verdi for innovasjon og næringsutvikling kan sjåast på bakgrunn av meir generelle samfunnsmessige trendar der kultur – forstått på ulike måtar – får ein stadig meir dominerande posisjon for samfunnsutviklinga. Både nasjonalt og internasjonalt er det politisk og forskingsmessig interesse for samanhengene mellom kultur, innovasjon og økonomisk utvikling.

Kunnskapen om kulturbaserte næringar er framleis avgrensa, og det er derfor behov for forsking på spissa tema vedrørande ringverknader og betyding for stadutvikling, erfaringar med ulike typar verkemiddelbruk, verdien av samlokalisering og nettverk, og kunnskap om korleis samlokalisering, nettverk og liknande kan haldast ved like og utviklast over tid. Det er gjennomført få empiriske studiar på prosessen der artistar og kunstnarar etablerer egne bedrifter. Dette på tross av at kulturbaserte næringar opplevingsnæringane har ein signifikant rolle for sysselsetting, økonomi og velferd, og er forventa å vokse i framtida.

Forskingsdesignet baserer seg i stor grad på en aksjonsorientert tilnærming, der eg legg til grunn ei multimetodologisk, praksisnær og handlingsretta forskingsform. Dette inneber at forskaren jobbar tett med aktørane i forskingsfeltet for å få til samtidig kunnskapsutvikling og praktiske endringar, men der meir tradisjonelle og teoretiske tilnærmingar og vert brukte for å få til den nødvendige pendlinga mellom nærheit og distanse til empirien. Samstundes rettar eg eit kritisk og refleksivt blikk på forskaren si deltakande og aktive rolle, relasjonen mellom forskar og felt og den kunnskapen som vert generert gjennom denne studien.