Velferdssamfunnets utfordringer - sosial ulikhet og helse

Om studiet

Emnebeskrivelse

I takt med velferdsstatens framvekst ble det gjort store framskritt i folks leve- og arbeidsforhold. Sikkerheten knyttet til arbeid og inntekt økte, folkehelsa ble stadig bedre og muligheten for utdanning og deltakelse i samfunnet økte. Individuell risiko ble på mange områder gjort kollektiv, og befolkningen opplevde en økonomisk trygghet og en sosial sikkerhet som ingen generasjon før hadde opplevd.

Velferdsstaten representerer imidlertid ikke et endelig og uforanderlig resultat av års arbeid med sosiale, økonomiske og politiske reformer. Både ytre og indre påvirkninger gjør at velferdsstaten er i stadig endring. Ytre påvirkninger henger sammen med internasjonale prosesser som gjerne knyttes til begrepet globalisering. Indre påvirkninger er knyttet til politiske, sosiale og økonomiske endringer som har funnet sted internt i det norske samfunnet.

Formålet med dette emnet er å presentere begreper, tilnærminger og teorier som skal gi innsikt i velferdsstatens historiske utvikling og drivkrefter bak denne, hvordan indre og ytre påvirkninger setter velferdsstaten under press, og hvilke utfordringer velferdssamfunnet står overfor i dag.

Ulikhet, utdanning, arbeid og helse

Helse, utdanning, arbeid og levekår er relatert til hverandre på mange vis, og en politikk for sosial utjevning må involvere så vel helsepolitikk som utdannings-, arbeids- og velferdspolitikk. Forskning kan gi kunnskapsbidrag av betydning for disse politikkområdene, men hva sier forskningen egentlig? . Hvorfor klarer vi ikke å redusere de sosiale ulikhetene ytterligere? Hva gjøres nasjonalt og internasjonalt for å redusere sosial ulikhet?

Helseforholdene er sosialt strukturert på en måte som tilsvarer den sosiale organiseringen av samfunnet. Det finnes systematiske helseforskjeller mellom kvinner og menn, mellom sosiale klasser og lag, mellom ugifte, gifte og tidligere gifte, mellom majoritetsbefolkning og etniske minoriteter og mellom geografiske regioner. Selv om Norge har kommet lang når det gjelder utjevning, er fortsatt et sprik mellom de velferdspolitiske ambisjonene og de levekårsmessige resultatene.

Formell utdanning og kompetanse er avgjørende for økonomisk vekst og sosial inkludering på samfunnsnivå. På individ­nivå er formell utdanning en viktig kilde til arbeid, inntekt og sosial inkludering. Med økende utdanning reduseres sjansen for arbeidsledighet og utstøting på arbeidsmarkedet, det gjennomsnittlige inntektsnivået øker, organisa­sjons­deltagelse og politisk deltagelse øker, og den gjennomsnittlige helsetilstanden forbedres. På denne måten representerer mer utdan­ning til flere en effektiv investering i både individets og samfun­­nets ”menne­skelige kapital”.Men - er på vei mot en ny type sorteringssamfunn der helse og utdanning i langt større grad enn tidligere fungerer som en køordner i arbeidslivet – der de med dårligst helse eller dårlige skoleforutsetninger havner sist i køen?

Innsikt i ulike teorier og forklaringer og forskning på sammenhenger mellom sosial ulikhet generelt og sosial ulikhet i helse spesielt har betydning for valg av fremgangsmåter i praktisk helsefremmende arbeid så vel som i politikk utformingen, og da spesielt overfor utsatte og marginaliserte grupper.

Læringsmål

Studentene skal gis en kort innføring i velferdsstatens historiske utvikling og drivkrefter bak denne, og gis en forståelse for hvordan indre og ytre påvirkninger setter velferdsstaten under press. De skal presenteres for noen sentrale utfordringen velferdsstaten står overfor, og sammenhengen mellom samfunnsforhold, levekår og helse. Studentene skal få kunnskap om ulike teorier og forklaringsmodeller på hvorfor det oppstår marginalisering, ulikheter og helseulikheter, og hva som bidrar til at dette opprettholdes. De får kjennskap til forskningsresultater, der også ulike tilnærmingsmåter, metoder og teorier illustreres.  

Annen relevant informasjon

Emneliste

De sentrale emnene vil være:

·         Ideologi og historisk utviklingen

·         Indre og ytre press mot velferdsstaten

·         Den norske fordelingsmodellen

·         Samfunnsklasser og klasseteori

·         Sosial ulikhet i utdanning og arbeid, seleksjonsmekanismer

·         Sosial ulikhet og helse

·         Levekårsindekser. Kvaliteter ved det norske samfunn i et komparativt perspektiv.
           Vestfold som velferdssamfunn. Helse i Norge og ”Vestfoldhelsa”

·         Community empowerment

·         Hvordan skrive akademiske tekster

Gjesteforelesninger:

·         Handlingsplan mot sosial ulikhet i helse. Hva gjøres fra sentralt hold i Norge?
           Internasjonal handling mot sosial ulikhet.

·         Velferdsregimer og velferdspolitikk. Fattigdomsbegrepet og mulige løsninger på
          fattigdomsproblemet og politiske utfordringer

Studieform

Undervisningen i emnet er tilrettelagt for deltidsstuderende. Fire heldagssamlinger av to dagers varighet med forelesninger og plenumsdiskusjoner i løpet av semesteret. På siste samling blir det praktisk opplæring i ”biblioteksøk”, det å skrive akademiske tekster og veiledning i forbindelse hjemmeeksamen.  Pensumlitteraturen vil i stor grad bli gjennomgått på forlesningene.

Undervisning høsten 2012:

Mandag og tirsdag i uke 35, 39, 44, og onsdag og torsdag i uke 47.

Obligatoriske arbeider

Ingen 

Eksamen

5 dagers hjemmeeksamen i uke 48 høsten 2012.

Fagbeskrivelse

Pensum

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende

Søknadskjema